Praksisen

Det går veldig bra i praksisen, etter en litt treg start med få pasienter. Nå har vi begynt på 4. uka og er godt inne i rutinene. Fysioen jeg følger heter Nam, han er 30 år og har vært fysioterapeut syv år. Han er en av de som er bedre i engelsk. Det er litt forskjellig hvor mange pasienter jeg har om dagen, men mist fire og de aller fleste er mellom 25-45 år. De har litt annerledes rutiner en hva vi er vant med. Det er mye behandling i form av passive øvelser (hvor vi gjør øvelsen ”for” pasienten), selv om pasienten ofte klarer det aktivt (uten hjelp). Jeg kjenner igjen mye av behandlingsmetodene de gjør, men allikevel gjør vi ting forskjellig. Samtidig er det fint å lære hvordan og hvorfor de gjør som de gjør, man kan plukke opp noen nye metoder og få ideer. Mobil er man fri til å bruke hele tiden, noe vi reagerer på, men som er helt normalt her. De har en del kontakt med de forskjellige legene til pasientene, derfor bruker de mobilen mye. Fysioene gjør ikke så mange undersøkelser, de får vite hva som er galt av legen, så behandler de etter det. Når det er sagt, gjør de jo noen undersøkelser; aktiv/passiv og neurologiske tester, er det jeg har sett og gjort til nå. Jeg savner å få gjort ordentlige undersøkelser og tenke ut løsninger på egenhånd, men det får vi dessverre ikke mulighet til her. Kommunikasjonen mellom pasientene og meg går greit. Noen kan noen få ord engelsk, ellers oversetter Nam for meg, det fungerer veldig bra. Nam er også flink til å fortelle om pasientene og informere meg, føler vi har fått et godt samarbeid. Han har også tatt mer ansvar for to ergoterapi studerende, på samme avdeling. Det har gjort at jeg ser deres arbeid, drøfter ting med dem og får et større innblikk i ergoterapien. Det synes jeg er bra.  Jeg synes det er fint at jeg har så mange unge pasienter, tidligere har jeg hatt mange eldre pt`er. Familien tar seg av vasking og alt annet stell av pasienten, sykepleierne har det medisinske ansvaret. Når vi trener med en pt, lærer vi også opp noen fra familien, slik at de kan hjelpe til når pt`en har kommet hjem. Fysioterapeutene, fys. studentene og pasientene er kjempe blide og hyggelige. De smiler og ler hele tiden, og selvfølgelig tuller de med oss. Spesielt Anne- Sofie og meg. De er veldig behjelpelige. Jeg trives veldig godt.

Utenfor Bach Mai

Utenfor avdelingen

Anne-Sofie og meg i treningssalen

Deler av treningssalen. Venter på at vi skal starte opp igjen etter
 3 timer lunsjpause

Meg og Nam :) Ser på røngten bilder av pt`en. To brudd på femur og to brudd
på tibia. 19 skruer og 53 sting.

Fredag 24.02: gikk Anne- Sofie og jeg rundt Hoan Kiem Lake og inn på Ngoc Son Temple. Hoan Kiem Lake har fått navnet etter en legende fra midten av det 15. århundre. Historien forteller at det kom et magisk sverd fra himmelen og ned til Hersker Le Thai To. sverdet brukte han til å sende kineserne ut fra Vietnam. Etter krigen møtte han på en kjempe stor, gullbelagt skilpadde. Skilpadden tok sverdet og forsvant ned i dypet i sjøen. Derav navnet Hoan Kiem Lake, som på engelsk betyr, Lake of the Restored Sword. Fordi denne skilpadden ga sverdet tilbake til sin rette eier. Ngoc Son Temple er på en liten øy i Hoan Kiem Laken, her besøkte vi Thap Rua (Skilpadde Tempelet). Mange vietnamesere drar ut dit for å trene og slappe av, tidlig om morgenen gjør de t`ai chi.

Resten av dagen var vi på shopping. Anne- Sofie og jeg snakka om at vi ikke hadde sett noen nordmenn her nede, bare dansker, svensker og tyskere. 5 min senere på en restaurant møtte vi masse nordmenn, og så fra Fredrikstad i tillegg. Det var litt artig J

Langs Hoan Kiem Laken

Inngangen til Ngoc Son Temple

Skilpadde tårnet 

Huc (solstrålebroen), typisk vietnamesisk byggverk

Turist shoppen

Lørdag 25.05: dro vi på the Temple of Literature. Tempelet er av tradisjonell vietnamesisk arkitektur. Det ble grunnlagt i 1070 av hersker på den tiden, Ly Thanh Tong og dedikert til Confucius (Khong Tu) og heder til Vietnams mest lærde menn. Vietnams første universitet ble grunnlagt der i 1076. Det består av fem hager og hver hage har sin betydning. I 1484 beordret Le Thanh Tong at man skulle sette opp minnesteiner for de som hadde uteksaminert, det var opprinnelig 117 minnesteiner, men nå er det kun 82 igjen.

Senere på dagen gikk vi rundt i Old Quarter og dro på kino sener på kvelden. Immortals 3D.

The Temple of Literature

Anne-Sofie leser om tempelet

Porten til hage nr. 2

En annen port

Minnesteinene

:)

Offergaver. Kjeks, penger, frukt og vann. Veit ikke helt hva det skal bety...

Søndag 26.02: var en meget avslappende dag, sov lenge, så var det rett ned til byn for å få 2 timers massasje. Etter det var vi på La Salasa og spiste tapas, det var ekstremt godt. Klager ikke over sjokolademoussen heller.