Praksisen

Det går veldig bra i praksisen, etter en litt treg start med få pasienter. Nå har vi begynt på 4. uka og er godt inne i rutinene. Fysioen jeg følger heter Nam, han er 30 år og har vært fysioterapeut syv år. Han er en av de som er bedre i engelsk. Det er litt forskjellig hvor mange pasienter jeg har om dagen, men mist fire og de aller fleste er mellom 25-45 år. De har litt annerledes rutiner en hva vi er vant med. Det er mye behandling i form av passive øvelser (hvor vi gjør øvelsen ”for” pasienten), selv om pasienten ofte klarer det aktivt (uten hjelp). Jeg kjenner igjen mye av behandlingsmetodene de gjør, men allikevel gjør vi ting forskjellig. Samtidig er det fint å lære hvordan og hvorfor de gjør som de gjør, man kan plukke opp noen nye metoder og få ideer. Mobil er man fri til å bruke hele tiden, noe vi reagerer på, men som er helt normalt her. De har en del kontakt med de forskjellige legene til pasientene, derfor bruker de mobilen mye. Fysioene gjør ikke så mange undersøkelser, de får vite hva som er galt av legen, så behandler de etter det. Når det er sagt, gjør de jo noen undersøkelser; aktiv/passiv og neurologiske tester, er det jeg har sett og gjort til nå. Jeg savner å få gjort ordentlige undersøkelser og tenke ut løsninger på egenhånd, men det får vi dessverre ikke mulighet til her. Kommunikasjonen mellom pasientene og meg går greit. Noen kan noen få ord engelsk, ellers oversetter Nam for meg, det fungerer veldig bra. Nam er også flink til å fortelle om pasientene og informere meg, føler vi har fått et godt samarbeid. Han har også tatt mer ansvar for to ergoterapi studerende, på samme avdeling. Det har gjort at jeg ser deres arbeid, drøfter ting med dem og får et større innblikk i ergoterapien. Det synes jeg er bra.  Jeg synes det er fint at jeg har så mange unge pasienter, tidligere har jeg hatt mange eldre pt`er. Familien tar seg av vasking og alt annet stell av pasienten, sykepleierne har det medisinske ansvaret. Når vi trener med en pt, lærer vi også opp noen fra familien, slik at de kan hjelpe til når pt`en har kommet hjem. Fysioterapeutene, fys. studentene og pasientene er kjempe blide og hyggelige. De smiler og ler hele tiden, og selvfølgelig tuller de med oss. Spesielt Anne- Sofie og meg. De er veldig behjelpelige. Jeg trives veldig godt.

Utenfor Bach Mai

Utenfor avdelingen

Anne-Sofie og meg i treningssalen

Deler av treningssalen. Venter på at vi skal starte opp igjen etter
 3 timer lunsjpause

Meg og Nam :) Ser på røngten bilder av pt`en. To brudd på femur og to brudd
på tibia. 19 skruer og 53 sting.

Fredag 24.02: gikk Anne- Sofie og jeg rundt Hoan Kiem Lake og inn på Ngoc Son Temple. Hoan Kiem Lake har fått navnet etter en legende fra midten av det 15. århundre. Historien forteller at det kom et magisk sverd fra himmelen og ned til Hersker Le Thai To. sverdet brukte han til å sende kineserne ut fra Vietnam. Etter krigen møtte han på en kjempe stor, gullbelagt skilpadde. Skilpadden tok sverdet og forsvant ned i dypet i sjøen. Derav navnet Hoan Kiem Lake, som på engelsk betyr, Lake of the Restored Sword. Fordi denne skilpadden ga sverdet tilbake til sin rette eier. Ngoc Son Temple er på en liten øy i Hoan Kiem Laken, her besøkte vi Thap Rua (Skilpadde Tempelet). Mange vietnamesere drar ut dit for å trene og slappe av, tidlig om morgenen gjør de t`ai chi.

Resten av dagen var vi på shopping. Anne- Sofie og jeg snakka om at vi ikke hadde sett noen nordmenn her nede, bare dansker, svensker og tyskere. 5 min senere på en restaurant møtte vi masse nordmenn, og så fra Fredrikstad i tillegg. Det var litt artig J

Langs Hoan Kiem Laken

Inngangen til Ngoc Son Temple

Skilpadde tårnet 

Huc (solstrålebroen), typisk vietnamesisk byggverk

Turist shoppen

Lørdag 25.05: dro vi på the Temple of Literature. Tempelet er av tradisjonell vietnamesisk arkitektur. Det ble grunnlagt i 1070 av hersker på den tiden, Ly Thanh Tong og dedikert til Confucius (Khong Tu) og heder til Vietnams mest lærde menn. Vietnams første universitet ble grunnlagt der i 1076. Det består av fem hager og hver hage har sin betydning. I 1484 beordret Le Thanh Tong at man skulle sette opp minnesteiner for de som hadde uteksaminert, det var opprinnelig 117 minnesteiner, men nå er det kun 82 igjen.

Senere på dagen gikk vi rundt i Old Quarter og dro på kino sener på kvelden. Immortals 3D.

The Temple of Literature

Anne-Sofie leser om tempelet

Porten til hage nr. 2

En annen port

Minnesteinene

:)

Offergaver. Kjeks, penger, frukt og vann. Veit ikke helt hva det skal bety...

Søndag 26.02: var en meget avslappende dag, sov lenge, så var det rett ned til byn for å få 2 timers massasje. Etter det var vi på La Salasa og spiste tapas, det var ekstremt godt. Klager ikke over sjokolademoussen heller. 

Xin Chao!

Den siste tiden har det skjedd litt av hvert. Fredag: 10.02, var hele gjengen på kino, vi så Sherlock Holmes. Genial film! Jeg og Anne-Sofie håpa veldig på at det var stressless stoler på kinoen, fordi to slitne kropper trengte litt ekstra komfort, men frykta samtidig at vi måtte sitte på små plastikkstoler. Det var ingen av delene, en helt normal kino. Hihi! Lyden derimot, var ikke så normal, ekstremt høyt.

Klare for kino!

Lørdag: 11.02, var vi på Ho Chi Minh Museum, det var interessant å se og lese om Uncle Ho`s (Ho Chi Minh) suksess, ideologi og historie. Det er utrolig hvor mye dette landet har utviklet seg de siste 30 årene. Apropos utvikling, vi var en tur innom suvenirbutikken, jeg hadde betalt og skulle få igjen penger. Kassadama hadde ikke penger til å gi meg igjen i eksakt beløp, så da fikk jeg en tyggispakke (med to tyggiser i) som resterende ”penger”. Tror jeg skal teste ut den metoden neste gang jeg handler; ”sorry, jeg har ikke nok penger, men du kan godt få en tyggis ”. Var ikke snakk om store beløpet, var bare komisk.

Ho Chi Minh Museum:

Vi leste, så bilder og ting fra Uncle Ho`s historie i forhold til ideologien om et moderne Vietnam og den videre kampen for sosialismen. Det var mange gamle offisielle dokumenter fra tiden da franskmennene overtok landet og fremveksten av kommunismen. Blant alt det gamle var det moderne kust, som skulle symbolisere ”fred”, ”fremgang” og ”frihet”, som Ho Chi Minh stod for.

Ho Chi Minh aka Uncle Ho

Søndag: 12.02, var vi i botanisk hage. Den var ikke så veldig stor. Dette er et sted vietnameserne drar til for og komme seg vekk fra alt støyet i byen, slappe av, spille badminton og trene. Jeg har starta å trene der, deilig å komme seg bort fra all eksosen og maset i byen.

Lokale frisøren :) På vei til botanisk hage.

Eldre trim i parken

Er apekatter her også!

Jeg ble litt inspirert av apene :p

Noen kjempe "fuglekasser" :)

Fredag: 17.02, var vi i Cuc Phuong Nasjonalpark. Da var det opp 05.30 på morgenen, for så å sitte over tre timer i en minibuss. Etter en halv time på bussen, presenterte guiden seg, vi kunne kalle han Lucky. Han var en ivrig og dedikert guide som sa alle setninger minst to ganger og var det noen viktige ord, sa han de fire-fem ganger. Etter han hadde forklart hva som stod på tidsskjemaet, skulle han synge en vietnamesisk sang for oss. Jeg har aldri vært så kvalt av latter noen gang og enda verre ble det da han skulle gjenfortelle sangen på engelsk. Den handlet om et vietnamesisk kjærestepar som var veldig forelsket i hverandre. Det er umulig å forklare hvordan han levde seg inn i denne kjærlighetshistorien, det kan kun oppleves.

Var fint å komme seg ut på landet å se store områder med ris marker og i det fjerne skimtet vi høye fjell. På veien til nasjonalparken så vi en annen turistbuss med vietnamesere som hadde stoppa for at folk skulle få en tissepause. Da stod alle mannfolka langs veikanten og tissa, men til vår store forskrekkelse satt det en dame på huk med rumpa bar og tissa ved siden av bussen. Hun flashet alt til forbikjørende trafikk! Er noen tilstander i dette landet her som vi aldri kommer til å venne oss til, det er helt sikkert!

Cuc Phuong Nasjonalpark:

Nasjonalparken ble åpnet i 1962 og er et av landets viktigste beskyttede områder. Den tropiske jungelen er på 222 km², har 307 fuglearter, 133 forskjellige pattedyr, 122 reptil arter og ca. 2000 plantearter. Parken er også hjemstedet til en minoritet gruppe som heter Muong. Vi fikk ikke sett så mange dyr, men hørte fuglesang når vi vandret inne i skogen. Vi så en grotte som hadde vært hjemmet forhistoriske mennesker og det var tre graver der. Guiden skulle liksom være morsom, så før vi begynte på turen opp til grotta at vi måtte passe oss for ”tigers, leopards an prehistorical men!” Stakkars, han prøvde i hvert fall… Deretter så vi et 1000 år gammelt tre og aper som var skikkelig kule!

På vei opp til The Cave. Var en del trapper, flashback
til Stolzen turen i høst :)

The Cave

Klare for å se det 1000 år gamle treet

Deilig å gå tur i jungelen

Litt overskyet vær denne dagen

Fantastisk flott tre :p

Verdens søteste ape!

Lange armer på den der gett!

Feteste apen ever :)

Vi kosær vårs no ille! J

Flytta inn i huset


På søndag gikk Anne- Sofie og jeg tur rund i Old Quarter, mens vi venta på å flytte inn i huset senere på kvelden. Vi så mange fine vintage butikker og det er helt sikkert at det mer shopping her. Vi spiste på Marlyn Cafè And Restaurant, og til maten drakk vi juice. Det var utrolig godt! Vi har mange gode matopplevelser her og vi får aldri nok av frukten.
Til huset måtte vi kjøpe dyner, puter og sengetrekk, så da fikk vi prøvd oss på prutingen igjen, det gikk litt bedre denne gangen :) Jeg tror vi var innom 5-6 sengetøy butikker før vi ble fornøyde med prisen. Vi blir aldri lei av å gå i gatene, vi opplever noe nytt hver gang. Til helgen skal vi på Ho Chi Minh Masoleum Complex og museum og gå en tur i Lenin Park.



Old Quarter: St Joseph Cathedral. Innviet i 1886.
Man kan besøke den store deler av dagen, bortsett fra
når det holdes messer.



Utsikt fra Marlyn Cafè and Restaurant.







Snow Lemon and Pineapple juice!
Magisk :)



Old Quarter:

Old Quarter er historiens hjerte i Hanoi. I det 13. århundre etablerte 36 forskjellige guilds (klaner/grupper) seg i Hanoi, de tok hver sin gate som ble kalt ”36 Street”, men i dag er det over 50 forskjellige gater i Old Quarter. Det er mye gammel arkitektur der. I følge loven og respekt for kongen (for mange år tilbake) skulle bygningene ikke være høyere enn The Roal Palace. Det er ikke en lov lenger. Husene er kjent for deres smale og lange utseende (Tunnel houses), de ble bygget slik, fordi det ikke skulle se ut som de tok for mye plass og folk ville unngå for høye skatter. Gatene er smale og folksomme. Man får virkelig oppleve kulturen på nært hold. Det lukter mat hvor hen man går. Nasjonal retten er pho og det kan man få over alt. Man kan få kjøpt det meste der; klær, instrumenter, naturmedisin, masse forskjellig krydder, smykker, solbriller (fake), frukt osv.





Lager mat på gata og passer på butikken sin.





Huset:

Huset er ganske nytt, det er høyt og smalt som alle andre bygninger her. Det er veldig lytt fra naboene rundt oss, noen ganger høres det ut som om de er rett utenfor eller inne i huset. Det skal egentlig være varmtvann her, men det blir fort brukt opp, så jeg har dusja i iskaldt vann. Det må man bare venne seg til. Det er tre etasjer. 1. etasje; kjøkken, stue, bad med dusj og toalett. 2. etasje: tre soverom og bad med dusj og toalett. 3. etasje: to soverom og terrasse. Vi trives veldig godt her. For tre måneder betaler vi ca. 2500kr. Så kommer strøm og internett i tillegg. (Innlegget fortsetter under bildene!)



Ene hjørne på huset






Ene inngangen til huset



Litt av uteplassen



Kjøkkenet



Stua



Spisebordet på kjøkkenet. Vi har også to kjøleskap,
greit når vi et 10 mennesker :)



Senga til Anne- Sofie og meg. Fint trekk ikke sant? :p




Mandag:

På mandag kom den etterlengtende solen! Det var nok ca. 30 grader her, uten at jeg veit det 100%. Det var nesten for varmt, klager ikke altså! Det var bare en smakebit på hvor varmt det blir. Luftfuktigheten gjør det litt verre. Det er utrolig stor forskjell på inne og ute. Det er kjempe deilig ute- shorts vær, men inne må man kle på seg godt for å ikke fryse. Vi gikk til en park i nærheten av der vi bor og kosa oss i solen, men vi orka ikke ligge der så lenge. Senere dro vi en tur på Big C og shoppa skjortser og T-skjorter. Så nå kan gòværet komme!

 

Tur i parken



:)



Ganske varmt med svart tights


Praksisen:



Første dag i praksis var i går og vi er på spinal cord avdelingen. Der skal vi jobbe med trafikkskadede og slag pasienter. Vi fikk en omvisning på avdelingen, de har en treningssal med 4-5 brikser, noe treningsutstyr, gangbar og et utendørs treningsområde. Utstyret er gammelt, men det funker. Siden det stadig er nyttårsfeiring i Vietnam, er det nesten ingen pasienter. Dvs. vi har en til to pasienter om dagen, men fra neste uke av vil pasientene strømme på. Det gleder jeg meg til. Vi har hver vår fysioterapi studerende som vi skal samarbeide med. Samtidig som de andre fysioterapeutene og et par leger er i nærheten hvis det er noe vi lurer på.  De fleste er ok i engelsk, kun få er riktig gode. Men det har gått bra hittil. De på hospitalet er veldig interessert i hvor vi kommer fra, så neste uke skal Niclas og Thomas ha foredrag om Danmark og jeg og Anne- Sofie foredrag om Norge. De spurte oss om hva språk vi snakka, engelsk eller fransk. Da fortalte vi de at vi snakker norsk og dansk, det forstod de ikke helt. Det virka som om de trodde resten av verden snakka engelsk eller fransk. Så det er tegn på at de ikke veit så mye om den vestlige verden og kanskje spesielt der hvor vi kommer fra.

I går var vi på den danske ambassaden. Første tirsdag hver måned arrangerer de en sosial sammenkomst for alle dansker i Hanoi. Så man kan bli kjent med andre dansker og utveksle erfaringer og opplevelser. Da serverer de dansk øl og noe snacks. Anne- Sofie og jeg fikk lov til å være med, siden vi er jo halvdansker :) Neida, grunnen var nok at vi er her for å studere.



Halvdanskene :p

Ellers har dagene blitt litt mer stille og rolig J

Millionene flyr!

De to siste dagene har Anne-Sofie og jeg vært på shopping. Det er utrolig koselig å gå i gatene, selv om jeg tror at jeg har pusta inn mer eksos de siste dagene enn hva jeg har gjort til sammen på 23 år! Vietnameserne feirer nyttår i disse dager, så om kveldene er det er underholdning i gatene og masse små boder med alt mulig stæsj. Vi har vært på to kjøpesentre, Big C og Vincom. Her er det mye merkeklær og prisene er nesten det samme som hjemme. Så hvis man vil ha billige klær må man ut i gatene og prute som en galing. De ser jo at vi er fra den vestlige verden, så da slenger de på noen 100.000d (dong) med det samme. Har ikke blitt så god på prutingen ennå, men kommer nok etter hvert.  Er ganske morsomt å kjøpe klær og ting for 3-4 mill, man føler det er ganske dyrt, men 1 million er litt under 300 NOK.



Trange gater



Gatene er fulle av boder med belter, skjerf, vesker, kort, mat og mye mer

Taxi sjåføren vår hjem fra Vincom, var det fart i. En vietnameser som snakka ”vietnam- amerikansk”, han hadde i hvert fall lært seg alle de stygge orda i boka og brukte de rett som det var. Han var litt som en afroamerikaner fra gata. Var kvalt av latter noen ganger! Så begynte jeg å le av hornet på bilen, fordi det var et sånn fancy horn: når man tuter en gang, tuter det mange ganger etterpå. Så de slipper å bruke hånda til å tute med hele tiden. Vi nevnte vi at hornet på bilen lagde morsomme lyder. Han fortalte at det hadde han brukt 500.000d på og var veldig stolt av det. Resten av turen hjem tuta han konstant. Hornet i bilen er viktig her i Vietnam, som dere sikkert har skjønt :)  Vi prøvde oss på å prute, vi klarte å spare kun 10.000d, han visste godt at 60.000d ikke var noen penger for oss. Så vi måtte gi oss på det. Han spurte om jeg og Anne- Sofie hadde kjæreste, jeg veit jo at man skal si ja i sånne situasjoner, men dumme meg tenkte ikke, så jeg sa nei.  Da hagla tilbudene! OMG, jeg ble så flau! Så neste gang en vietnameser spør om det, skal jeg si at jeg er lykkelig GIFT! PS: han var ikke påtrengende eller noe, så bruttærn, du bør ikke komme ned og ”ordne opp”! Det gikk fint. 

Ellers har vi fått ordnet oss hus som ligger i Ba Dinh distriktet. Det er litt utenfor sentrum og et stykke unna Bach Mai Hospital, der vi skal være i praksis, men det gjør ikke noe. Heller det, enn et hus vi ikke liker så godt.  Vi flytter inn i morgen, Anne- Sofie og jeg skal fortsatt være roomies :)

:)